Ofte med Håpløshetsfølelser, er det vanskelig å finne motivasjon. Men det kan også være en ide å tenke i flere livstider som perspektiv. Å jobbe, ikke engang begrensa av EN livslengde, å finne veier å forlenge arbeidet videre. Kanskje inspirere andre og dermed bygge igjennom andre ?

Det var i det store. Men – og så i det små, kan man tenke BIT for BIT,
LITT om gangen. LITT LENGRE på veien. LITT mer gjort, LITT bygget. Når man føler at alt tårner opp som uoverkommelig. Og igjen i langtidsperspektiv, KANSKJE KAN man skrive ! Formidle til andre ! Bygge i det lange perspektiv. Finne mening i det.